Stressreaksjon i fot og legg
Nå som løpssesongen er i gang og folk trekker ut for å trene eller drive annen utendørsaktivitet, er det viktig å ikke overse disse skadene. For har du fått vondt i foten eller leggen som blir verre når du trener? Kanskje smerten kom gradvis, uten at du kan huske én bestemt skadehendelse. Da kan det være kroppen som prøver å si ifra at belastningen har blitt for stor.
Stressreaksjoner er vanlige belastningsskader, spesielt hos aktive personer. Heldigvis blir de fleste bra med riktig oppfølging og gradvis tilpasning av aktivitet.
Har du allerede fått milde smerter i foten eller leggen? Ikke vent til det utvikler seg til et tretthetsbrudd. Våre behandlere hjelper deg med tidlig diagnostisering og et trygt aktivitetsopplegg. Bestill time her.
Stressreaksjon eller tretthetsbrudd – hva er forskjellen?
En stressreaksjon er kroppens svar på at skjelettet blir utsatt for mer belastning enn det tåler over tid.
Her skiller vi mellom to typer stressfrakturer. En tretthetsfraktur oppstår når et friskt skjelett får for mye belastning, for eksempel ved rask økning i trening. En insuffisiensfraktur skjer når skjelettet allerede er svekket, og ikke tåler vanlig belastning. Dette kan for eksempel være ved lav beintetthet, som ved osteoporose. For lite energitilgjengelighet (ernæring) over tid kan også gjøre skjelettet svakere.
Noen brudd skyldes sykdom i selve beinet, for eksempel ved svulst. Disse kalles patologiske brudd og må alltid vurderes ved vedvarende smerter. Flere faktorer kan øke risikoen for slike skader, blant annet for rask økning i aktivitet, høy treningsbelastning, lite hvile og dårlig ernæring.
Heldigvis kan kroppen reparere seg selv. Beinet bygges opp igjen gjennom en naturlig tilhelingsprosess, så lenge det får riktig belastning og nok tid.
Hvor i kroppen oppstår stressreaksjoner oftest?
Tretthetsbrudd kan oppstå flere steder i kroppen, men er vanligst i områder som belastes mye. Det innebærer leggbein, fot og rygg, og mer sjeldent hofte og bekken. Hos løpere og personer som hopper mye, ser man ofte plager i fot og legg. Hos unge idrettsutøvere kan stressreaksjoner i ryggen forekomme.
Vanlige symptomer på stressreaksjon
Symptomene på en stressreaksjon kommer ofte gradvis. Mange beskriver at det startet som “litt ømt”, før det etterhvert ble mer plagsomt og smertefullt.
Typiske tegn kan være:
● Smerte under aktivitet
● Smerten kommer tidligere enn før
● Smerten blir gradvis sterkere
● Bedring når du hviler
● Ømhet eller stikksmerte når du trykker på et bestemt område
● Enkelte tilfeller kan ha hevelse
● Smerte også i hverdagen hvis det får utvikle seg
Et viktig tegn er at smerten ofte kommer på samme sted hver gang.
Hvorfor får man stressreaksjon?
Det handler sjelden om én enkelt årsak. Ofte er det summen av flere faktorer:
1. For rask økning i trening – Hvis du går fra lite aktivitet til mye aktivitet på kort tid, klarer ikke kroppen å tilpasse seg belastningen som blir påført
2. For lite restitusjon – Kroppen trenger hvile for å bygge seg opp igjen.
3. Ensidig belastning – Samme aktivitet dag etter dag kan irritere samme område.
4. Lite energi – Hvis du trener mye, men spiser for lite, kan kroppen få dårligere evne til å reparere vev.
5. Søvn og stress – Dårlig søvn og høyt stressnivå kan påvirke restitusjonen negativt.
Hvordan stilles diagnosen?
Ofte vil en fysioterapeut, kiropraktor eller annet helsepersonell innen muskel- og skjellettfaget stille diagnosen. Sykehistorie og klinisk undersøkelse gir ofte et godt utgangspunkt for å stille diagnosen. Med stressreaksjoner er smertelokalisasjonen mindre enn 5 cm og ofte beskrevet som lokal stikksmerte ved palpasjon. Dette kan også være med på å øke/redusere mistanken for evt. differensialdiagnoser som f.eks. benhinnebetennelse (medial tibialt stressyndrom) ved leggsmerter.
Smerte er i seg selv ikke en god indikasjon på alvorlighetsgraden av skaden. Ved mistanke om stressreaksjon eller tretthetsbrudd kan det derfor være aktuelt med bildeundersøkelse. MR brukes ofte fordi den kan vise tidlige forandringer og er mer sensitiv enn vanlig røntgen. Da brukes et klassifikasjonssystem som går fra 1 til 4b. Dette forteller noe om alvorlighetsgraden. Inntil man får bekreftet/avkreftet diagnosen på MR, behandles skaden som stressreaksjon. Er du usikker på hvor alvorlig din skade er? Bestill en undersøkelse her.
Behandling av stressreaksjon
Hvilke områder som er skadet er utgangspunkt for hvordan vi styrer behandlingsopplegget. Her skiller vi mellom lavrisiko og høyrisikoområder når vi behandler disse plagene. Høyrisikoområder er områder som har større sannsynlighet for dårligere tilhelning og videreutvikling av frakturen som kan få større komplikasjoner. Derfor behandles høyrisikoområder med full avlastning med krykker og/eller walker støvel, avhengig av skadeområdet. Lavrisikoområder har bedre tilhelning og mindre sannsynlighet for komplikasjoner og videreutvikling av frakturen. Avlastning gjelder også for disse områdene, men i enkelte tilfeller kan det å holde å unngå provoserende aktivitet en periode.
Hvis pasienten har en ernæringstatus som ikke er tilstrekkelig, må dette adresseres med blodprøver og oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog.
Etter avlastningen må benet bygges opp. Det er da viktig å tilpasse belastningen tilstrekkelig. Ofte bygger en gradvis opp belastningen gjennom lavdosert/impackt kondisjonstrening og styrketrening, for så å legge til mer eksplosive/plyometriske øvelser når pasienten responderer og er klar for ny belastning.
Olympiatoppen har god informasjon og klare retningslinjer man kan forholde seg til for de ulike typene av stressreaksjoner, både lavrisiko og høyrisiko. Dette kan leses mer om her.
Hvor lang tid tar det å bli bra etter en stressreaksjon?
Stressreaksjoner kan ta lang tid å hele, avhengig av hvor skaden er lokalisert, samt omfang av skaden. Det er ikke uvanlig at det tar mer enn 12 uker og i noen tilfeller 6 måneder eller mer. Med riktig behandling og tiltak er det gode prognoser for tilhelning og retur til idrett eller aktivitet.
Forebygging
● Ikke øk treningsbelastningen og volum for mye, for fort.
● Periodiser treningen slik at du gir kroppen tid til å adaptere til treningsvolumet
● Reduser treningsvolum/belastning når man går igjennom: en vekstperiode, endring i underlag, fottøy og/eller teknikk. Dette for at kroppen skal tilpasse seg endringene.
● Oppretthold ernæring og matinntak som møter energikravene dine. Følg med på hyppig vektnedgang og/eller tap av menstruasjon for kvinner.
● Sørg for at vitamin D og kalsiumverdier er på tilstrekkelig nivå. Dette er spesielt viktig for barn/unge ettersom for å legge til rette for god benhelse i voksen alder.
Oppsummering
Stressreaksjoner er belastningsskader som oppstår når skjelettet får mer belastning enn det tåler over tid. De kommer ofte gradvis og gir smerte under aktivitet, særlig i fot, legg eller rygg.
Vanlige årsaker er for rask økning i trening, lite hvile, ensidig belastning og for lavt energiinntak. Tidlig i forløpet kan skaden være en stressreaksjon, men den kan utvikle seg til et tretthetsbrudd hvis man ikke tilpasser belastningen.
Diagnosen stilles ofte gjennom sykehistorie og klinisk undersøkelse, men kan bekreftes med MR. Behandlingen består av å redusere belastningen helt eller gradvis, samtidig som man holder seg i aktivitet på et nivå kroppen tåler, og gradvis bygger opp igjen styrke og belastning.
Prognosen er god, men det kan ta flere uker til måneder å bli helt bra. Tidlig tilpasning gir raskere vei tilbake til normal aktivitet.
Jo tidligere du tar tak i en belastningsskade, jo raskere og tryggere kommer du tilbake i løpeskoene. Bestill undersøkelse og behandling her.
