Har du skuldersmerter eller en følelse av løshet i skulderen?

Ordet skuldersmerter og skulderinstabilitet vekker ofte tanker om skader eller at man har fått skulderen ut av ledd, men handler i utgangspunktet kun om at overarmsbenet (humerus) beveger seg litt eller mer ut av leddflaten (glenoid fossa). Traumatisk skulderinstabilitet er som regel et resultat av en spesifikk skade med høy belastning som et fall eller en ulykke i idrett, mens atraumatisk skulderinstabilitet utvikler seg gradvis uten noe spesifikk skade. Denne typen instabilitet kan være kompleks og det er viktig å forstå de forskjellige faktorene som er involvert for å kunne behandle problematikken.

Opplever du skulderplager? Bestill time hos en fysioterapeut på Høvikklinikken i dag!

Hva er atraumatisk skulderinstabilitet?

Atraumatisk skulderinstabilitet er i motsetning til traumatisk instabilitet ikke et resultat av en spesifikk hendelse, men heller en kombinasjon av faktorer som kan være:

1. Kapsulær hyperlaksitet

Ved kapsulær hyperlaksitet menes skulderkapselen og ligamentene rundt skulderleddet, og at disse er unormalt fleksible eller strukket, noe som tillater overarmsbenet å bevege seg mer enn normalt i leddet. (Lewis et al., 2004)

2. Repeterte mikrotraumer

Små skader eller repetitive mikrotraumer kan gjøre at leddet blir mer fleksibelt og løst enn stramt og stabilt. Dette kan føre til at skulderen føles ustabil. (Hippensteel et al., 2023)

3. Muskelmønsterforstyrrelser

Dysfunksjonell rekruttering av muskler rundt skulderen kan påvirke skulderstabiliteten. (Prasetia et al., 2023)

4. Psykososiale faktorer

Man har sett i flere studier at psykologiske faktorer som frykt og usikkerhet rundt skulderen påvirker symptomene og behandlingen. (Gibbs et al., 2023; Jacobs et al., 2022)

Klassifisering av atraumatisk skulderinstabilitet

Atraumatisk instabilitet blir ofte kategorisert i 3 forskjellige typer gjennom Stanmore klassifikasjonssystemet:

Polar type I
Strukturell traumatisk instabilitet

Polar type II
Strukturell atraumatisk instabilitet Karakterisert av kapsulær hyperlaksitet eller labrale skader, uten noe mye skader på leddflaten. Denne typen instabilitet kan være arvelig eller utviklet over tid.

Polar type III Muskelmønsterforstyrrelse Denne typen instabilitet kan være flere retninger med unormalt muskelrekrutteringsmønster. Denne typen instabilitet er assosiert med laksitet som ikke er patologisk.

(Lewis et al., 2004)

Hvem er mest utsatt?

Det kan utvikles hos alle individer, men er mest vanlig hos yngre. Noen studier har vist at 20% av asymptomatiske barn viser tegn til flerretningsinstabilitet. Problematikken ser også ut til å være mer vanlig hos kvinner, og hos individer med hyperlaksitet og bindevevssykdommer. (Hippensteel et al., 2023) (Lewis et al., 2004)

Symptomer på atraumatisk skulderinstabilitet: skuldersmerter og løshet vanligst

Den kliniske presentasjonen av atraumatisk skuldersmerte er ofte komplisert og diffus, og symptomene kan variere. Symptomer som kan oppleves er:

• Smerte og ubehag
• Følelse av løshet eller instabilitet i skulderen
• Luksasjoner eller sublukasjoner
• Redusert funksjon
• Diffuse smertelokalisasjoner
• Følelse av usikkerhet og frykt for bevegelse av skulderen
  (Gibbs et al., 2023; Jacobs et al., 2022)

Diagnostisering

For å diagnostisere atraumatisk skulderinstabilitet trengs en grundig undersøkelse som går gjennom sykehistorie, kliniske tester og av og til bildeundersøkelse. En detaljert sykehistorie er viktig for å forstå begynnelsen av problematikken, utviklingen og alt rundt symptomene. De kliniske testene undersøker med bevegelse, spesifikke tester og funksjon. Om det ser ut til at det er et strukturelt problem i skulderen og det ikke bedres av trening, kan bildeundersøkelse være nødvendig for å undersøke om kirurgi kan være et alternativ som kan hjelpe.

Behandling av atraumatisk skulderinstabilitet

Trening – Den viktigste behandlingen

• Øvelsesterapi vil være det viktigste under behandlingen, og vil fokusere på å styrke de stabiliserende musklene i skulderen (rotator cuff, deltoid og scapulothorakale muskler).
• Informasjon: Å forstå problematikken og behandlingen er essensielt for å få til suksessfulle resultater.
• Proprioseptiv trening: Dette er et viktig aspekt for rehabiliteringen og har fokus på å forbedre leddsansen, bevegelse, kraftstyring og hastighetsstyring. Proprioseptive øvelser inkluderer utfordrende øvelser både fysisk og kognitivt.
• Nevromuskulær trening: Nevromuskulære øvelser kan forbedre skulderfunksjon.
• Gradvis eksponering til bevegelse: Dette kan hjelpe problematikken rundt frykt for bevegelse.
• Kirurgi: Blir vurdert når non-invasiv behandling ikke oppnår resultater. Dette skjer ofte om det er en strukturell årsak til symptomene. Typisk ved Polar type II strukturell instabilitet blir dette vurdert. Ved kirurgi brukes vanligvis Bankart eller Latarjet prosedyre, der man ved Bankart strammer opp kapselen i skulderen, og ved Latarjet flytter et benfragment i skulderen for å forbedre stabiliteten.
  (Gibbs et al., 2023; Gruskay et al., 2022; Jacobs et al., 2022; Silveira et al., 2024; Spanhove et al., 2022)

Det er også viktig å påpeke at et nyere kvalitetsstudie ikke fant noe forskjell mellom kirurgisk og konservativ behandling av denne typen instabilitet, noe som promoterer den gode effekten av trening. Denne studien kommer fram til at andre behandlinger enn kirurgi, som fysioterapi, pasientinformasjon og placeboeffekten kan være ansvarlig for forbedringen ved rehabilitering. (Jaggi et al., 2023)

Opplever du skulderplager? Bestill time hos en fysioterapeut på Høvikklinikken i dag!

Kirurgi – Kun i spesifikke tilfeller

• Immobilisering: Blir ofte brukt 4-6 uker etter kirurgi etterfulgt av gradvis progresjon mot bevegelsesøvelser.
• Aktivitetsrestriksjoner: Kontaktsport og tunge aktiviteter burde unngås over lengre tid.
• Individualiserte planer: Rehabiliteringer burde skreddersys etter individets ønsker og progresjon.
  (Kelley et al., 2022)

Psykologiske faktorer – En undervurdert komponent

Studier viser at psykologiske faktorer spiller en enorm rolle I atraumatisk skulderinstabilitet. Det er relativt vanlig for pasienter å oppleve frykt for bevegelse, frykt for å skade mer, angst og depresjon. Derfor er det viktig å adressere både fysiske og psykiske faktorer under behandlingen. (Jacobs et al., 2022)

Tilbake til idrett – Hvordan lykkes?

Å komme tilbake til idrett etter atraumatisk skulderinstabilitet krever en gradvis tilnærming som fokuserer på å få tilbake styrke, bevegelsesutslag og propriosepsjon. Psykologiske klarhet for å komme tilbake til idrett er assosiert med bedre utfall og lavere risiko for tilbakefall av instabilitet, så dette burde jobbes etter under behandlingen. Kriterier for å returnere til idrett inkluderer flere målinger av styrke, bevegelsesutslag og utholdenhet. (Meyer et al., 2024; Rossi et al., 2022)

Hovedpunkter

• Individualisert behandling: Hvert tilfelle av atraumatisk skulderinstabilitet er unikt, og behandlingen burde skreddersys individets ønsker og mål.
• Sammensatt tilnærming: Det er bedre utfall ved å kombinere psykiske og fysiske tilnærminger, enn ved kun en av delene
• Kronisk behandling: Atraumatisk skulderinstabilitet kan bli en kronisk tilstand som kan trenge langvarig behandling og oppfølging.

Konklusjon

Atraumatisk skulderinstabilitet er en kompleks tilstand påvirket av strukturelle, biomekaniske og psykososiale faktorer. Effektiv behandling trenger riktig diagnostisering, riktig konservativ eller kirurgisk behandling og fokus på individets ønsker og tanker om situasjonen. Å forstå nyansene av denne tilstander er essensielt for fysioterapeuter og pasienter som ønsker å overkomme disse problemene.

Dersom du sliter med skulderproblemer kan du ta kontakt for en undersøkelse hos oss på Høvikklinikken, så hjelper vi deg med å komme over dette.

Sliter du med skulderproblemer? Bestill en undersøkelse hos fysioterapeutene på Høvikklinikken i dag