Smerter under foten? Høvikklinikken behandler Plantar Fasciitt
Nå er sommeren over, og etter mer aktivitet (gåing/løping/annet) enn vanlig er det mange som opplever smerte under foten, ofte hælen. Smerter under foten kan komme av flere årsaker, men den mest vanlige årsaken til smerter i hælen er Plantar Fasciitt (Buchanan et al., 2024).
Plantar fasciitt oppleves ofte som stikkende smerte nær hælen, men kan også oppleves som strålende smerte fremover i foten. Tilstanden gir ofte smerte når man tråkker ned mot hælen (Buchanan et al., 2024).
Om ordet Plantar Fasciitt: Plantar Fascia er strukturen som er forklart i neste avsnitt. Endelsen «itt» blir brukt om betennelser i medisin, som for eksempel bronk(itt) som er en betennelse i bronkiene i lungene (Beltran, 2022).
Plantar fascia
Plantar fascia er en viktig passiv stabilisator for buen i foten, sammen med noen andre strukturer som midfotsligamenter og muskler som fungerer som aktive stabilisatorer. Fascien består hovedsakelig av kollagenfibre som varierer i tykkelse og er organisert i bunter. På grunn av oppbygningen til plantar fascia kan disse fibrene tåle de vektbærende kreftene som kommer av det å stå, hopping, går, løper etc (Beltran, 2022).
En måte å forstå plantar fascia på er å sammenligne strukturen med en stram bue, eller en sterk fjær.
Betennelse
Betennelse er et litt for ofte brukt ord som kommer fra romerne. Det er et ord som oftest er negativt ladd som for eksempel en respons som har gått ut av kontroll, overreaksjon og en ukontrollerbar brann. Det som det ikke er like mye søkelys på er betennelsens funksjon og viktigheten av denne for helse og overlevelse. I dag er det normalt å bruke betennelsesdempende medisiner for å hemme all betennelse, som kan i motsetning til oppfatningen om at all betennelse er farlig virke mot sin hensikt ved å forhindre restitusjon (Oronsky et al., 2022). Det mange ikke vet er at moderat trening og øvelsesterapi med nok hvile kan være hensiktsmessig for å komme raskest mulig tilbake til normalen etter en betennelse (Cerqueira et al., 2020).
Hva forårsaker Plantar Fasciitt? Vanlige risikofaktorer
For å forklare de ulike årsakene til en plantar fasciitt deler vi det inn i kategorier:
Mekaniske årsaker:
Her er kan man knytte problemet til biomekanikk, der tilstander som plattfot eller hulfot kan forårsake en overdreven belastning i plantar fascia, som igjen kan føre til en betennelsestilstand (Wearing et al., 2006). Man ser også at en biomekanisk årsak til plantar fasciitt kan komme fra høy spenning i leggmuskulaturen (Muth, 2017).
Overbelastning:
Aktiviteter som påfører mye belastning som for eksempel løping og hopping kan påføre små skader på plantar fascia, som bidrar til en mulighet for betennelse. Typisk for fremkomsten i disse tilfellene er mangelfull gradvis opptrening (Muth, 2017).
Indre faktorer:
Man ser i studier at alder er en faktor som spiller en rolle, hvor individer mellom 45 og 65 år har høyest risiko for plantar fasciitt. Annet enn alder spiller kroppsvekt en rolle, og man ser at overvekt øker belastningen på plantar fascien (Gardner, 2015; Gill, 1997).
Eksterne faktorer:
Bruk av sko uten tilstrekkelig med støtte og demping er en ekstrinsisk faktor som påvirker risikoen for plantar fasciitt (Buchanan et al., 2024; Gardner, 2015).
Andre faktorer:
Andre mekanismer man har funnet en sammenheng med inkluderer vaskulære og metabolske forstyrrelser, hypertermi, frie radikaler og genetiske faktorer, men disse faktorene trenger mer forskning for å kunne fastslå deres betydning i plantar fasciitt (Wearing et al., 2006).
Symptomer på Plantar Fasciitt
Primærsymptomene for plantar fasciitt er:
- Smerte i hælen, oftest merkbart de første stegene du tar på morgenen, eller etter aktivitet (Bolgla & Malone, 2004; Schuitema et al., 2020).
- Smerte etter trening, ofte merkbart etter trening og ikke under trening (Bolgla & Malone, 2004; Schuitema et al., 2020).
- Stivhet i hælen og buen i foten som kan bli bedre i bevegelse, men komme tilbake ved hvile (Schuitema et al., 2020).
- Ømhet nederst på hælen, der plantar fascia fester seg (Mahindra et al., 2016).
- Noen opplever lett hevelse i hæl området (Mahindra et al., 2016).
Diagnose av Plantar Fasciitt
En klinisk diagnose av plantar fasciitt blir oftest foreslått etter symptomer og historikk, samt en fysisk undersøkelse av ankel og fot (Thompson et al., 2014). Det er ikke noen kliniske tester som er veldig god på å diagnostisere plantarfaciit, men en test som i noen tilfeller kan være smertefull er en Windlass test. Det er en test som går ut på å strekke/tøye plantar facien ved og løfte stortåen siden plantarfacien går fra hælen og frem til stortåens grunnledd. Ultralyddiagnostikk kan også bli brukt for å diagnostisere plantar fasciitt, der det kan vises økt tykkelse av plantar fascien (Draghi et al., 2017).
Det er også viktig å utelukke andre mulige årsaker til smerten i hælen. Mulige differensialdiagnoser:
- Stressreaksjon (tretthetsbrudd)
- Hælspore
- Rift i plantar facien
- Fettpute syndrom
Behandling av Plantar Fasciitt
Øvelseterapi
Spesifikke øvelser for tøying av plantar fascia har god effekt på smertelette og funksjonelle forbedringer både på kortsikt og langsikt (Kowal & Spozowski, 2022). Det er også funnet ut at tung styrketrening kan gi raskere smertelindring og funksjonell forbedring enn kun tøying alene, særlig de første 12 ukene (Rathleff et al., 2015). Spesifikke øvelser som kombinerer tung styrketrening og tøying av plantar fascia er derfor anbefalt for best mulig utfall. Les mer om styrketrening her.
Medikamentell behandling
For midlertidig smertelindring kan NSAIDs som Ibux være effektivt, men burde kombineres med øvelser for å forbedre utfall (Neufeld & Cerrato, 2008; Schuitema et al., 2020). NSAIDs (Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs) motvirker hevelse, smerte og ømhet ved betennelse uten bruk av kortikosteroider som kan komme med fler bivirkninger.
Mekanisk behandling
Studier viser at innleggssåler, spesifikke sko eller ankel-fot ortoser kan lindre symptomer. Spesielt hele tilpassede innleggssåler er mest effektivt og kan gi smertelette og forbedre funksjon (Eslamian et al., 2016). Les mer om spesialtilpassede såler her.
Trykkbølgebehandling
For langvarig plantar fasciitt der øvelsesterapi og medikamentell behandling ikke har vært effektivt kan trykkbølgebehandling være et alternativ. Trykkbølgebehandling er elektrohydrauliske høyenergi sjokkbølger som er en effektiv ikke-kirurgisk behandling som kan ha god effekt mot senebetennelser og kalk. Trykkbølge fungerer ved at sjokkbølgene fra pistolen blir sendt ned til ønsket område/vev. Dette trigger en betennelsesreaksjon som igjen trigger en tilhelingsprosess som kroppen setter i gang for og bygge opp det skadete vevet. For kronisk plantar fasciitt som kan gi betydelig smertelindring og funksjonsbedring (Melese et al., 2021). Det kreves ofte flere trykkbølgebehandlinger for best mulig resultat.
Trykkbølge kombinert med øvelser (se over) og er også hensiktsmessig for best mulig resultat.
Behandling med trykkbølge oppleves ofte som smertefullt under skytingen, men mange opplever smertelindring rett etter behandling. Dette fordi de sjokkbølgene kan skape en ”bedøvende” effekt for det smertefulle området, noe som også kan gi et spillerom for øvelser hvis det er for smertefullt til vanlig. Etter trykkbølgebehandling er det ikke uvanlig å være øm ett par dager før man opplever bedring.
Hvor lenge varer Plantar Fasciitt?
Plantar fasciitt kan vare lenge, men også forbedres betraktelig i løpet av noen uker. Du kan merke forbedring i symptomer fra du begynner å behandle dem (Hansen et al., 2018). Det er også vanlig at symptomer kommer tilbake etter en periode, og man kan da behandle det på samme måte som man gjorde første gang (Hansen et al., 2018).
Oppsummering
For å oppsummere er plantar fasciitt en vanlig årsak til smerter under foten og hælen, særlig etter aktivitet. Tilstanden skyldes som oftest betennelse i plantar fascien, et bindevev som støtter fotbuen. De vanligste symptomene er smerter og stivhet under foten mot hælen som spesielt merkes om morgenen.
Årsakene til plantar fasciitt kan være overbelastning, mekaniske, indre faktorer og eksterne faktorer.
Behandlingen er oftest øvelser, smertestillende medisiner, innleggssåler og i langvarige tilfeller trykkbølgebehandling.
Mange opplever raskere og mer effektiv lindring gjennom fysioterapi som kombinerer spesifikke øvelser og behandling. Om du er usikker på om du har plantar fasciitt, eller lurer på hvordan du skal starte å behandle det, tilbyr vi målrettede behandlinger mot plantar fasciitt her på klinikken.
Bestill en førstegangskonsultasjon hos fysioterapeut gjennom online booking på nettsiden og få det undersøkt!
Beltran, L. S. (2022). Presurgical Perspective and Postsurgical Evaluation of the Plantar Fascia. Semin Musculoskelet Radiol, 26(6), 684-694. https://doi.org/10.1055/s-0042-1760211
Bolgla, L. A., & Malone, T. R. (2004). Plantar fasciitis and the windlass mechanism: a biomechanical link to clinical practice. J Athl Train, 39(1), 77-82.
Buchanan, B. K., Sina, R. E., & Kushner, D. (2024). Plantar Fasciitis. In StatPearls. StatPearls Publishing
Copyright © 2024, StatPearls Publishing LLC.
Cerqueira, É., Marinho, D. A., Neiva, H. P., & Lourenço, O. (2020). Inflammatory Effects of High and Moderate Intensity Exercise—A Systematic Review [Systematic Review]. Frontiers in Physiology, 10. https://doi.org/10.3389/fphys.2019.01550
Draghi, F., Gitto, S., Bortolotto, C., Draghi, A. G., & Ori Belometti, G. (2017). Imaging of plantar fascia disorders: findings on plain radiography, ultrasound and magnetic resonance imaging. Insights into Imaging, 8(1), 69-78. https://doi.org/10.1007/s13244-016-0533-2
Eslamian, F., Shakouri, S. K., Jahanjoo, F., Hajialiloo, M., & Notghi, F. (2016). Extra Corporeal Shock Wave Therapy Versus Local Corticosteroid Injection in the Treatment of Chronic Plantar Fasciitis, a Single Blinded Randomized Clinical Trial. Pain Medicine, 17(9), 1722-1731. https://doi.org/10.1093/pm/pnw113
Gardner, B. (2015). Plantar Fasciitis. Conn Med, 79(3), 159-160.
Gill, L. H. (1997). Plantar Fasciitis: Diagnosis and Conservative Management. JAAOS – Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons, 5(2), 109-117. https://journals.lww.com/jaaos/fulltext/1997/03000/plantar_fasciitis__diagnosis_and_conservative.6.aspx
Hansen, L., Krogh, T. P., Ellingsen, T., Bolvig, L., & Fredberg, U. (2018). Long-Term Prognosis of Plantar Fasciitis: A 5- to 15-Year Follow-up Study of 174 Patients With Ultrasound Examination. Orthopaedic Journal of Sports Medicine, 6(3), 2325967118757983. https://doi.org/10.1177/2325967118757983
Kowal, A., & Spozowski, K. (2022). Effectiveness of stretching exercises in conservative therapy of plantar fasciitis (PF). Journal of Education, Health and Sport.
Mahindra, P., Yamin, M., Selhi, H. S., Singla, S., & Soni, A. (2016). Chronic Plantar Fasciitis: Effect of Platelet-Rich Plasma, Corticosteroid, and Placebo. Orthopedics, 39(2), e285-e289. https://doi.org/doi:10.3928/01477447-20160222-01
Melese, H., Alamer, A., Getie, K., Nigussie, F., & Ayhualem, S. (2021). Extracorporeal shock wave therapy on pain and foot functions in subjects with chronic plantar fasciitis: systematic review of randomized controlled trials. Disability and Rehabilitation, 44, 5007 – 5014.
Muth, C. C. (2017). Plantar Fasciitis. JAMA, 318(4), 400-400. https://doi.org/10.1001/jama.2017.5806
Neufeld, S., & Cerrato, R. (2008). Plantar fasciitis: Evaluation and treatment. Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons. https://doi.org/10.5435/00124635-200806000-00006
Oronsky, B., Caroen, S., & Reid, T. (2022). What Exactly Is Inflammation (and What Is It Not?). International Journal of Molecular Sciences, 23(23), 14905. https://www.mdpi.com/1422-0067/23/23/14905
Rathleff, M. S., Mølgaard, C. M., Fredberg, U., Kaalund, S., Andersen, K. B., Jensen, T. T., Aaskov, S., & Olesen, J. L. (2015). High-load strength training improves outcome in patients with plantar fasciitis: A randomized controlled trial with 12-month follow-up. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 25(3), e292-e300. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/sms.12313
Schuitema, D., Greve, C., Postema, K., Dekker, R., & Hijmans, J. M. (2020). Effectiveness of Mechanical Treatment for Plantar Fasciitis: A Systematic Review. Journal of Sport Rehabilitation, 29(5), 657-674. https://doi.org/10.1123/jsr.2019-0036
Thompson, J. V., Saini, S. S., Reb, C. W., & Daniel, J. N. (2014). Diagnosis and Management of Plantar Fasciitis. Journal of Osteopathic Medicine, 114(12), 900-901. https://doi.org/doi:10.7556/jaoa.2014.177
Wearing, S. C., Smeathers, J. E., Urry, S. R., Hennig, E. M., & Hills, A. P. (2006). The Pathomechanics of Plantar Fasciitis. Sports Medicine, 36(7), 585-611. https://doi.org/10.2165/00007256-200636070-00004